Manila Marathon

30°C ved daggry, 100% fuktighet og 42 km foran deg i byen, dette er løftet som Manila Marathon tilbyr hvert år til Philippines Airlines Manila Marathon til alle som har hatt flaksen til å registrere seg 😄.

Den 44. utgaven av dette maratonet som ble grunnlagt i 1982 lander i mai i den filippinske hovedstaden Manila, og med det en stor nyhet 🙌 : en flate og rask løype, laget for rekordene ⏱️. I seg selv er det veldig bra for beina 🦵, og et litt mistankevekkerende løfte når man vet at fienden her ikke heter "bakke" men "tropisk varme" 🌴. Det maraton som har vært mest konsekvent i Filippinene 🇵🇭 har ikke gått glipp av en eneste utgave siden 1982, noe som gir det tydelig mer konsekvens enn de fleste treningsmedlemskap 🏋️‍♀️.

Du vil få valg mellom fire distanser : full maraton hvis du har signert din død på forhånd, halvmaraton hvis du er litt mer fornuftig,10 km hvis nysgjerrigheten på arrangementet har plaget deg og 5 km hvis du har lest "30°C ved daggry 😳" og likevel sagt ja, ren respekt 👏. Dette maraton satte standarden så tidlig som i 1982, bokstavelig talt 🏅. ØsttysklandWaldemar Cierpinski, dobbelt olympisk maratonmester i 1976 og 1980, den eneste sammen med etioperen Abebe Bikila som har tatt denne dobbelten, avsluttet ruten i varmen i 2t14'27, en rekord som står nesten førti år senere. For å sette det i perspektiv: den legendariske Bill Rodgers, som vant fire Boston og fire New York, kunngjorde storslått en tid på 2t20, Cierpinski slo ham med nesten seks minutter uten å virke å svette mer enn publikum 😅. Den virkelige stjernen i denne første utgaven er likevel en viss Joan Laput, 11 år 😱, som fullførte maratonen i 3t28'22, første filippinsk kvinne som krysset mållinjen, og for øvrig i andre klasse. Noen voksne har fortsatt ikke fordøyd nyheten, og ærlig talt skjønner vi dem 🤯.

Manila er ikke en vanlig by, og det kjennes allerede i de første kilometerne 🏛️. Grunnet i 1571 av den spanske erobreren Miguel López de Legazpi på ruinene av en Tagalog-by, ble den første byen i verden som etablerte kontinuerlige handelsruter over hele Stillehavet 🛍️. Med andre ord, Manila oppfant globaliseringen før begrepet eksisterte, og uten videomøter, vær så snill 🌏. Den historiske bydelen Intramuros, Latin for "innen murene", er den XVI-tallets befestede by som har murer som er 2 meter tykk og 7 meter høy, og som har overlevd alt historien har kastet mot den 🏰. Den San Agustín-kirken, som ble ferdigstilt i 1607 og er klassifisert som UNESCOs verdensarvliste ⛪️, har motstått jordskjelv, tropiske sykloner 🌀 og bombinger i andre verdenskrig mens alt rundt forfalt. Fortet Fort Santiagohvor den nasjonale helten José Rizal tilbrakte sine siste timer før henrettelsen i 1896, står fortsatt stolt ved elvebredden til Pasig 💦. En by som har gjennomgått den spanske inkvisisjonen, amerikanske kolonialiseringen og to verdenskriger fortjener virkelig minst 42 km med respekt 😶.

Og når beina svikter og medaljen henger om halsen 🏅, sørger Filippinene for resten med en raushet som ikke har noe å misunne klimaet 😋. Adobo, et kjøtt som marinertes i eddik, soyasaus og hvitløk og småkokes til det smelter, er det uoffisielle nasjonalretten i landet, omtalt i utallige oppskrifter på øyene 🏝️, som mer enn 7 000 🍖. Med andre ord, du kan komme tilbake hvert år uten å spise samme adobo to ganger, noe som også er en god grunn til å melde seg på neste maraton 🤪. Lequon, en helgrillet gris, er stjernen på alle filippinske feiringer 🥳. Og etter 42 km tropisk varme har du virkelig fortjent det. For en myk avslutning, halo-halo ("miks-miks" på tagalog) er en is- og frukt-dessert med glaserte frukter, søte bønner, fargede geléer og lilla yam 🍧 : et organisert kaos i et glass som nøyaktig speiler hva hjernen din føler ved kilometer 35 km 35.

Kom igjen, kom og få beina til å jobbe i Manila! ✈️